Hjemkomsten

Da har jeg fått spørsmål om å blogge om hjemreisen, så hvorfor ikke :) Jeg har vel egentlig skrevet alt om reisen, men ikke om hjemkomsten, so here we go; 

Som de fleste vet, så er jeg da hjemme igjen. Helt uvirkelig, deilig, men så utrolig rart også. Første dagen var fantastisk, da ble jeg møtt på Gardemoen av min kjære familie og flere av jentene! Da jeg stod og ventet på bagasjen hadde jeg uendelig mange merkelige følelser inni meg. Endelig skulle jeg få klemme dem igjen. Endelig skulle jeg prate norsk på ordentlig. Men hvem skulle stå der og vente på meg? Hva skulle bli det første de sa? Hvordan var været i Norge sammenliknet med Louisaiana? Hva skulle vi gjøre resten av dagen? Osv. Alle spørsmålene uten svar, men så plutselig hadde jeg fått med meg all bagasjen og var på vei ut der jeg fikk svarene en etter en. 

 

Da jeg kom til vårt halvferdige hus, ble jeg møtt av dette:

Og en bestemor, en bestefar og en kusine som hadde laget norsk frokost:

Så kom noen av jentene over, litt sånn noen på dagen og noen på kvelden, mens jeg fikk mer kusiner, fettere, tanter og onkler over på middag:

Denne for eksempel er fire år yngre enn meg og har vokst seg høyere enn meg på bare 10 mnder...

Jo også glemte jeg å fortelle at vi har fått hund, en vakker liten skapning som jeg har blitt veldig glad i!

Ellers har det vel gått i et siden jeg kom hjem, det har ikke vært én dag jeg har sittet hjemme uten å gjøre noe som helst. Dagene har gått av til å besøke den gamle fine klassen, kjøretimer så det holder, jobbing, cafeturer med fine jenter, osv. Nå har jeg vært en uke i syden sammen med bestemor, og setter kursen hjemover imorgen. Her i Spania kryr det forresten av flotte, kjekke spanjoler, just saying..

Så da bare avslutter jeg dette innlegget med et bilde der dere kan se at Kaja har fått seg lappen, haaalluja, snart er det min tur!!!!!!!!!!!!!!

Håper dere har kost dere med bloggen dere som har vært så flotte og trofaste, dere har jo liksom vært med meg på reisen "på liksom" i allefall :-) En stor takk til dere, og takk for meg, folkens! 

trist som faen

Dette var trist dere, muligens like trist som da jeg sa hade til pappa på flyplassen i juli.. Har ikke stort å si, nå er jeg i Newark, venter på flyet som ikke kommer før om fire timer. Kan bli noen gøyale stilletimer det, skal jeg si dere... Ikke har jeg sovet noe i natt heller, fulgte fars råd om å døgne så jetlagen ikke vil være så ille "imorra" (fortsatt idag for meg) når jeg er i Norge, men skal prøve å sove når det er natt i Norge, nemlig når jeg er på flyet til Oslo.

Jeg gikk på flyet i New Orleans, og da jeg nærmet meg gaten så hørte jeg bare "Andrea Pedersen, this is your last time to board", og jeg freaka heelt ut og begynte å løpe fort som bare det. I tillegg så måtte jeg sette fra meg carry on kofferten hos en mann og det holdt jo av enda mer tid.. Satan altså, makan!! Og ikke nok med det, da jeg var fremme i Charlotte, hadde jeg nøyaktig 45 min på å komme meg til gaten som skulle ta meg til Newark - og for det første, så var gaten på andre sida av flyplassen, og for det andre, så måtte jeg jo vente så jeg kunne få carry on kofferten min også, og da kom jeg jammen så vidt med der også vettu, for blæra var så stor at jeg hadde ikke annet valg enn å gå innom doen på veien, og da var jeg siste man på det flyet også. Ikke min feil at de booket flyene så tett, idiotisk!!! 

Mens nå er jeg i Newark, måtte hente bagasjen og sjekke inn på nytt igjen, detaljer får dere face to face, for det er for mye å skrive - men ingen kan fortelle meg at det er noe jeg ikke kan gjøre nå altså, ikke en gang våg deg! For hadde dette vært i fjor hadde jeg vært lost og antakelig grått som et spedbarn i frustrasjon over at jeg kanskje skulle dø på flyplassen i Charlotte.. Men her er jeg vettu, på riktig gate, nå gjelder det bare å vente i fire timer før flyet faktisk går.. Får vel se på litt Gossip Girl da, tenker jeg ;);) Herregud, om bare 12 timer så har jeg allerede vært i Norge i litt over en helt time, kjære vene!!!!!

Bilder i fra idag morges, no words, so sad:





bye bye america

Det er dager som dette, når en sitter i hagen med sommermusikk i høytalerne, gresset er grønt, sola skinner og du er nødt til å hente en ny vannflaske hvert tiende minutt siden det er så varmt at kroppens væske forsvinner fortere enn ekornene løper langs husveggene, det er dager som dette, da du bare slapper helt av at tankene kommer. Tankene som forteller meg hvor lenge jeg faktisk har vært borte, de som forteller meg at det snart er over, de som spør og gnager om hvordan det faktisk føles. Det er rart med alle disse tankene, det er så rart å tenke generelt. Hvem skulle tro at jeg faktisk klarte å fullføre dette året? 

Idag har jeg vært ute i sola, pakket alle sakene mine (jeg kommer hjem med to gedigne kofferter som antakelig veier 100kg, en carry on og en bag, just saying..), vært på en liten lokal konsert med Kelsey og tok en liten snack på restaurant etterpå, sommeren er kommet for fullt, og det er så herlig å bare ta livet med ro, enda det ikke var så lett idag, da jeg for siste gang (vel, for denne gang) så Kelsey i øynene og ga henne en avskjedsklem! Jeg hadde hele tiden planer om å ha en liten avskjedsfest med venner og familie her, men tida gikk jo altfor fort, tenk at det er 18.mai i Norge allerede!! Uansett, derfor har det blitt litt sånn hade her og der, den siste uka har vært utrolig trist rett og slett. Vet ikke hvordan jeg skal takle morgendagen da jeg blir tvunget til å si hade til verdens flotteste vertsfamilie. Dere aner ikke, jeg ble så utrolig rørt idag, guttene hadde laget tegninger og figurer til meg med diverse notater, og Suzanne ga meg en ramme med et bilde av oss alle i, også med fine ord. Da jeg møtte Kelsey, hadde hun også laget en liten gave til meg som innebar litt intern humor, bilder av oss, og et utrolig nydelig brev som jeg ble helt satt ut av. Igår tok jeg farvel med Jonathan, Hannah og hennes familie - moren hennes gråt, mens det liksom ikke gikk helt opp for meg og Hannah enda. Og det har fortsatt ikke gått opp for meg at om bare sju timer så sitter jeg på flyet fra New Orleans. Jeg skal mellomlande i Charlotte og New York, noe som suger. Men jeg overlever vel.. 

Bilde fra da vi lagde cake balls hos Hannah!

Og her feira jeg liksom litt 17.mai for meg selv da, for å hedre Norge så klart! Hvorfor ikke, måtte jo få brukt opp klistremerkene mor sendte meg til jul...:)

Og så var det den aller siste middagen med familien da... Trist, men så extremely delicious! Tony vet å lage lasagne altså, kanskje fordi han er italiensk...:)

Vel, om typ 24 timer er jeg i Norge altså, see you then! 

yo hablo mexicanoo

Hola senoritaa! Da var jeg tilbake fra Mexico og hadde en heidundranes flott tur med fine Tonje og Hedda (++ selvfølgelig!). Begynte med at vi dro fra New Orleans på torsdag, cruisa avgårde natt og dag helt frem til lørdag hvor kapteinen satte oss i land slik at vi fikk tilbringe en dag i Mexico, noe vi fant ut at var aaltfor lite, så Tonje og jeg har planer om å dra tilbake en dag for å få opplevd alt, for det er jo ikke stort en har tid til iløpet av bare noen få timer.. Jeg legger ut litt bilder så dere kan se istedet, vet liksom ikke hva jeg skal si, vi bare slappa av ved bassenget, spiste god mat på koselig restaurant hver kveld, handlet diverse småtteri, dro på underholdningene om dagen og kvelden, drakk drinker ved bassengkanten (så klart ;);) osv. 

Her gjorde vi oss klare til første middag. Og det kule var at man kunne bestille akkurat hva man ville, alt var jo inkludert, kunne til og med bestille tre forretter og to hovedretter om du ville! Ingen begrensninger...



Tonje's første forrett, "fried gator"...kos deg!

Og den fantastisk desserten, "warm melting chocolate cake with vanilla icecream" ahh, kvalmende godt da.. 

Heddas familie var med også, ikke at de fulgte med på dette bildet, men de var utrolig koselige og jeg ser veldig fram til å besøke dem i Sverige, forhåpentligvis denne sommeren!! :)

Kjære vene......amerikanere? Vmor og Sandra sang mens Sherri (venninnen til Sandra) danset for harde livet...

Så måtte en spille litt bordtennis da vettu.

Halla, vi fikk sånn håndkledyr på rommet hver kveld, var til og med en liten time hvor de hadde undervisning i hvordan man lagde dem haha, tror jeg husker hvordan man lager en elefant!!







Siste kvelden måtte vi jo ta bilder med kelnerne våre, de var så søte og flinke atte! Og hver kveld underholdt alle kelnerne med et eller annet, en kveld sang de, en annen kveld danset de for oss, osv. Jeg og Tonje ble til og med med på å danse vettu, skikkelig kule!

Og her danset vi også, men det var på dagen ved bassenget, skikkelig sporty altså!

Så får vi gå over til bilder fra Mexico, sorry at det ikke er i riktig rekkefølge, men er for trøtt til å bry meg...Beklagerrr...





Deilig drink på stranda, servert i kokosnøtter! :D

Og dette var et sånn "velkommen ombord" bilde vi tok i New Orleans hvor vi sjekka inn på båten.

Jo, også se på dette, så utrolig koselig, alle mammaene fikk morsdagsdessert og rose på morsdagen (13.mai), skikkelig fin!

Ellers så var cruiset en utrolig kul opplevelse og vi hadde det kjempe fint, kunne lett blitt der en fire dager til! Mye moro og mye sprell... Og da jeg skulle legge meg dagen vi kom hjem, kunne jeg fortsatt føle at senga bølga haha, sykt digg!! 

Ellers sov jeg hos Hannah i natt, vi leide filmer og bakte cake balls, og idag dro vi på sykkeltur til parken med moren hennes og Jonathan. Ikveld dro jeg, Suzanne og guttene ut for å spise, det var utrolig koselig, og også litt trist. Da vi kom hjem lekte jeg ute med gutta, spilte "four square", og siden vi bare var tre, så sa Colin at det var "three square", så kommer Suzanne "no, then it's three triangle" haha.. Vet ikke om det bare var jeg som syntes det var morsomt eller ikke, for leken hadde jo med firkaner å gjøre, ikke personene. Uansett vanskelig å forklare...Whatevahh, imorra skal jeg for siste gang på Walmart, skal for siste gang spise Tony's fantastiske lasagne og for siste gang være sammen med Kelsey. ALT ER FOR SISTE GANG, and that makes me crazy. Men som jeg har lært meg "last time for now, FOR NOW", for alltid høres så trist ut, og det blir jo ikke riktig engang! :) 

Vel, senga kaller! Håper dere alle har en superdupermega fantastisk 17.mai, og at dere spiser 17 pøler, 17 is og drikker 17 brus, for ikke å glemme at dere gir ungene disse fæle spray flaskene slik at de griser det ut over alle klærne sine sånn at det blir et h****tte å få det av igjen, og ikke minst gi dem 17 sukkerspinn så det blir et eneste stort klin, for ikke å glemme å bruke masse penger på helium ballonger som glippes og flyr avgårde opp i lufta uansett. Er ikke det den tradisjonelle 17.mai vi alle elsker da, dere? Grattis til Norge, hipp, hipp; HURRA! 

my journey is coming to an end

Jeg skulle akkurat til å sette tittelen på dette innlegget til "one week", og da jeg trykket O, kom det opp "om bare tjue uker", husker godt da jeg postet det innlegget, og det var TJUE(!!) uker til jeg skulle begi meg ut på denne store reisen, nå er det bare litt over en uke igjen til jeg er tilbake på norsk jord, sniffer norsk luft og lever på den norske, glade husmannskosten igjen. Jeg var akkurat innom facebook, og leste dette, skrevet av en utvekslingsstudent, jeg bare elsket det, og ville derfor dele det med dere her på bloggen:)

A year has passed and now we stand on the brink, of returning to a world where we are surrounded by the paradox of everything and yet nothing being the same. In a couple of weeks we will reluctantly give our hugs and, fighting the tears, we will say goodbye to people who were once just names on a sheet of paper to return to people that we hugged and fought tears to say goodbye to before we ever left. We will leave our new best friends to return to our old best friends. We will go back to the places we came from, and go back to the same things we did last summer and every summer before. We will come into town on that same familiar road, and even though it has been months, it will seem like only yesterday. For everything you are going to do, that used to be an everyday thing, emotion will pass through you as you reflect on the way your life has changed and the person you have become. You suddenly realize that the things that were most important to you a year ago don't seem to matter so much anymore, and the things you hold highest now, no one at home will completely understand. Who will you call first? What will you do your first weekend home with your friends? Where are you going to work? Who will be at the party Saturday night? What has everyone been up to in the past few months? Who from school will you keep in touch with? How long will it take before you actually start missing people barging in without calling or knocking? Then you start to realize how much things have changed, and you realize the hardest part of being an exchange student is balancing the two completely different worlds you now live in, trying desperately to hold on to everything all the while trying to figure out what you have to leave behind. We now know the meaning of true friendship. We know who we have kept in touch with over the past year and who we hold dearest to our hearts. We've left our worlds to deal with the real world. We've had our hearts broken, we've fallen in love. There have been times when we've felt so helpless being hours away from home, also when we knew our families or friends needed us the most, and there are times when we know we have made a difference. Just weeks from now we will leave. Just weeks from now we take down our pictures, and pack up our clothes. No more going next door to do nothing for hours on end. We will leave our friends here random e-mails and phone calls that will bring us to laughter and tears this summer, and hopefully years to come. We will take our memories and dreams and put them away for right now, save them for our return to this world. Just weeks from now we will arrive. Just weeks from now we will unpack our bags and have dinner with our families. We will drive over to our best friend's house and do nothing for hours on end. We will return to the same friends we used to hang out with last year, and every year before. We will unpack old dreams and memories that have been put away for the past year. In just weeks we will dig deep inside to find the strength and conviction to adjust to change and still keep each other close. And somehow, in some way, we will find our place between these two worlds. In just weeks. Are you ready? 


a graduation, for reaaal

Ok, jeg har offisielt vært på en ekte graduation, jeg har på ORDENTLIG sett dem kaste hattene opp i lufta! Ahh, det var så freaking amazing, selv om det hadde vært enda bedre utendørs, og hvorfor det ikke var utendørs i dette fantasiske sommerværet, skjønner ikke jeg, men nå er det jo ikke opp til meg å verken skjønne eller avgjøre det da.. 

Ja, så lørdagen startet med å få litt farge ved bassenget, deretter å gjøre seg klar til graduation. Jeg dro til Hannah kl 5pm, sånn at vi kunne være tidlig ute, ta bilder med alle de andre osv, før graduationen startet som var 7pm, så vi kjørte fra henne rett etter jeg kom. Og gjett hva dere? Det var meg og Hannah alene, siden familien hennes ikke ville komme like tidlig. Men hallo, hvem sa at jeg burde sitte i forsetet som kartleser til et sted ingen av oss hadde vært før? Ehhh.. Trenger kanskje ikke si så mye mer enn at vi kjørte oss bort, tok av på feil exit sign og hele pakka, jaddaaaa, det skulle ha tatt oss 20 min og komme oss dit... Vi stod på trappa klar til å ta plassene våre 6:45pm, rot og rør altså.. Men vi kom oss dit i tide da, heldigvis - gudsjelov at vi kjørte hjemme fra så tidlig!





Utrolig trist at vi var så sent ute, for da fikk vi ikke tid til å ta noen som helst bilder med alle de andre, og så fort seremonien var over, dro alle videre med familiene sine...That suckeddddd... Og nå kommer et bilde jeg ser SMELLFEIT ut på, men jeg måtte legge det ut likevel, siden det er et så koselig bilde av meg og min kjære "graduate"!

Ellers var festen etterpå, også kalt project graduation; UTROLIG BRA, så fantastisk morsomt at jeg holdt på å dø. Det var et lite opplegg på skolen, nei vent, var ikke lite vettu, ingenting er lite i Amerika.. Uansett, det startet kl 12 på kvelden og holdt på til 7 på morran søndagen etterpå. Kjære vene, kan tro jeg var trøtt da ja, la meg 7:30 og våkna 4pm.... Uansett, vi kunne vinne masse forskjellige saker, spise oss enda mer runde og fete på alt mulig av god mat og snacks og drikke og is og nei fy.. Men jeg vant da, jeg vant en superkul kopp, ok det hørtes retarda ut, men den er dødskul, kan vise dere en gang jeg har bilde av den, en liksom "strandkopp", make sense? Nei, jeg vet, hørtes jo enda verre ut. Men ja, og det står "class of 2012" på den, som er veldig kulii! Også vant jeg et strandhåndkle, et gavekort på Starbucks - $25, passa meg midt i blinken vettu! Og masse annet småtteri jeg ikke husker for øyeblikket..

Ellers dro jeg til Hedda igår, sov over med Camille, vi møtte Alix, en venninne av Camille, og dro først på Starbucks da vet dere ;);) også kom vi mellom 3-5 som betydde at alle frappuccinoene deres var på halvpris, så jeg var supersnill og spanderte på alle sammen, fikk akkurat gavekort jo! Må jo få brukt det opp også, haha. Vil det forresten funke i Norge også? Jeg mener, Starbucks er Starbucks, huh?? 

Etter kaffebesøket, dro vi for å se The Lucky One, en utrolig bra film basert på en av Nicholas Sparks bøker, men for å være ærlig, har jeg sett bedre, både The Last Song, The Notebook og Dear John var bedre altså, tror jeg, ja ganske sikker på at jeg synes det. 

Og idag kom Alix, og hentet oss klokken 7:30 på morran for å spise frokost, kjempe koselig, hun er nemlig fra England, men har bodd her veldig lenge, men poenget er at bestefaren hennes er hos dem nå pga graduation osv, så han ville veldig gjerne lage ordentlig English Breakfast for oss, så det gjorde han, og det smakte jammen nydelig skal jeg si dere, ekte brite vettu! :) Etter frokosten slappet vi bare av ved bassenget før jeg dro hjem igjen, og da jeg kom hjem dro jeg og vmor for å ta pedikyr før cruiset, kjøpte oss en snoball og bare koste oss veldig, deilig å ha 100% alene-jente-tid en gang iblant!

Og senere bestile vi pizza, og dere, det er bare i Amerika du bestiller pizzan din ONLINE altså, og til og med "lager" den selv, ha, trodde jeg skulle le meg i hjel! "Andrea, let's add some more cheese, oh wait, I kinda want some green pepper on, do you like that? If not, vi can have that on the half of it, and you pick something else for the other half" hahah! Supercool!

Også har vi han pølsa her da, noen som sa pizza?

Senere ikveld dro jeg for siste gang for å se Colin spille baseball, er så trist at alt liksom er "for siste gang" om dagen. Men vi hadde det veldig hyggelig, og avsluttet vår amerikanske kveld med ferske, varme cookies og melk til kvelds. Living tha goood lifee - yeaa!





Imorgen kommer Tonje, på torsdag drar vi til Mexicoooo, woohooo!!!!!! Have a great Wednesday, I know I will :)))))

Keep calm and carry on, huh?

Hei igjen,

Sorry for et par negative innlegg, men jeg hadde et par dager der jeg heller ville grave min egen grav enn å smile og komme meg videre! Men nå er jeg 100% meg igjen, og tilbake til den følelsen der jeg ikke forstår at jeg skal hjem om bare et par uker. Et par dager siden føltes det fantastisk, nå er det ikke noe gøy lenger. Det er liksom så rart å skulle reise fra dette stedet som er blitt mitt hjem nå. Det er her jeg hører til, selv om jeg så klart hører til i Norge også. Det er bare en helt absurd følelse som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle enda.. Uansett, siden sist har jeg sett hele sesong 9 av One Tree Hill ettersom jeg ikke hadde tid mens det gikk på TV..

Jeg har også møtt tidenes deiligste dude fra California, og hadde det vært sånn at jeg hadde muligheten til å bli værende, så hadde jeg definitivt bosatt meg hos han, kunne ønske jeg hadde et bilde så jeg kunne vist dere, men dessverre, det har jeg ikke. Uansett, han er muligens min fremtidige love, så da går jo drømmen om å reise til Cali i oppfyllelse!

Også har jeg drømt meg bort på weheartit og her er tre totalt forskjellige bilder derfra;






Tenkt over det før? Har dere forresten hørt denne quoten "one day your life is gonna flash before your eyes, make sure it's worth watching"? Jeg elsker den setningen, og den er så sann, og den passer meg veldig, spesielt med tanke på dette året her. 

Jo også har jeg vært på shopping med vmor og vfar, etterfulgt av en fantastisk lunsj på tidenes meksikanske restaurant. Ellers har jeg tilbringt masse tid med familien, noe som har vært veldig godt. Det finnes ikke ord for hvor mye jeg kommer til å savne dem, og ikke minst alle våre inside jokes og de typiske tingene vi gjør sammen, herregud! 



Og i ettermiddag etter at jeg hadde tilbringt hele dagen i sola i hagen med postgirobygget i ørene, iskaldt vann og jordbær, dro vfamilien og jeg for å mate endene, gjessene, gakkakene, hva nå enn disse creepy skapningene er fornoe.. De kom nemlig litt for close da jeg ga dem tørre brødbiter, det er da grenser for hvor godt det smaker, trenger ikke angripe meg heller. ALLE SKAL FÅ! lol... Også var det skilpadder der som også gjerne skulle ha en loffbit, veldig rart og se tjue skilpadder komme strømmende mot en liten tiny bit brød liksom, tydeligvis ikke mye mat å finne i den dammen der.. 

Ellers så skal jeg se Colin spille baseball imorra, elsker når de blir så glade og spente hver gang jeg sier at jeg vil være med å se på dem! Og etter det, har jeg og vmor planer om å ta turen til bassenget for å få litt farge før cruiset! Ahh mahh gahhwd, kan ikke tro at Tonje kommer flyvende over her om bare FEM dager, halleluja! Skal bli deilig! Jo, også er det jo GRADUATION imorra!!!! Gleder meg så utrolig mye til å se alle de fine menneskene gå over scenen og ta imot diplomene sine som de så absolutt fortjener, også blir det jo en liten fest etterpå da vettu! Søndag skal jeg være med Kelsey, antakelig for siste gang, fy søren så trist det kommer til å bli :( Kan virkelig ikke tro at alt er kommet til en slutt. Men for all del;

Nå skal jeg ta meg en liten lur, så får dere ha en super dag, jeg hører det norske maiværet har vært strålende til å begynne med, så jeg håper jo for deres skyld at det fortsetter slik, og gjerne helt frem til jeg kommer hjem også. Her er det 30 grader og sol hver dag, bare sånn så dere vet det..Hihih... Oki, for å få en slutt på dette innlegget; Jeg har det BRA! Sorry for å ha vekket bekymringer hos dere der hjemme. Men nå er alt bra igjen. Som mange har fortalt meg "det ordner seg for snille jenter", så jeg antar at jeg er en av dem ;)

For øyeblikket hva jeg ser frem til

 

♥ Dra hjem

♥ Dra hjem

♥ Dra hjem

♥ Dra hjem

Og friheten i Norge

AMEN, må Gud være så snill å være med meg.

Forresten tusen takk for stemmene, keep voting for me! <3

 

:(

Cry me a river, dra meg til helvette eller drep meg imorgen. Sorry, frustrasjonen må ut på et eller annet vis. Utveksling er ikke en dans på roser, selv om det er veldig nært likevel. Men akkurat nå er jeg super lei meg, meget forbanna og bare i utrolig dårlig humør. 

På den lyse siden, hvis det er noen på dette tidspunkt? Heh. Jo, så var jeg jo på denne Academic Awards seremonien ikveld. Det var fint, jeg fikk en award i anthropplogy. Happyface. 



Ok, tilbake til tårene. Vi snakkes når jeg har det bra igjen. 

Ps. Noe som ville gjort meg veldig glad igjen, er hvis du klikker deg inn HER og stemmer på vidoen min hver time som går, det sies at man bare kan stemme hver tjuefjerde time, men det stemmer ikke. Du kan stemme en gang i timen. Så put et smil i fjeset mitt igjen ved og gjøre akkurat det; STEM, STEM, tusen takk! 

Tha summer is heree

So...I just had the realization that you're actually leaving. Like back to Norwegia. Very soon. Now I'm sad. Thanks. ♥

Dette skrev kjære Kelsey på facebook veggen min idag, og det gjorde at jeg ble skikkelig lei meg over at jeg skal hjem om så altfor kort tid. Jeg vil så gjerne bli her, jeg vil så gjerne leve og bo både i Norge og USA på en gang, hvorfor skal det være så vanskelig? Kanskje jeg aldri skulle ha dratt så jeg aldri hadde fått dette problemet? Haha, NO WAY, jeg kunne ikke vært mer glad for at jeg dro! Tenk at jeg har dobbelt opp med venner og familie, at jeg har et sett på hver side av jordkloden, er ikke dårlig det altså. LUCKY ME. 
Siden sist har jeg hatt exam week igjen, bestod alle eksamnene mine, så det ser ut til at jeg får fortsette VGS 3 når skolen starter opp igjen til høsten :) Ellers feiret vi Hannah på fredag, ettersom hun fylte hele 18 år. Ikke at det er noe big deal her i Amerika. Du kan være med i militæret og kjempe i krig for landet ditt og dermed ta sjansen på å dø, men du kan ikke ta deg en øl liksom. Sier litt om hvor patetiske noen regler er. Men uansett, det var en veldig koselig kveld/natt. Vi dro inn til New Orleans for å spise, dro i 7-tiden på og var hjemme igjen i 2-tiden...hehe woops.
 

Mac, Jonathan, meg og Hannah


Claire (mamma'n til Hannah, super søt!!) og meg

 

Her er vi også med Sam og Sarah som er Hannah's stesøsken

På lørdag hadde vi en crawfish boil her hos oss. Er så utrolig godt når vi koker den selv og har i all mulig "seasoning", ah heaven. Hele famlien kom over, og vi feiret morsdagen (som egentlig er den 12.mai) tidlig, siden vi drar på cruiset den 10.mai og vil av den grunn ikke være hjemme på selve dagen!







Jeg ble med Hedda og familien hjem etter selskapet og sov over der to netter. Vi sola oss, dro og kjøpte snoballs, gjorde et par sider i scrap bøkene våre, og ellers så slappet vi bare av. Jo, også så vi forresten på Lotta på Bårkmakergata. Gotta love having a host couisin from Scandinavia! ;) 

Her er et bildet av en random dude fra Miami som vi møtte i Disneyworld på Senior Trip. Han og resten av guttegjengen hans var skikkelig kule og hadde awesome stil, bortsett fra at han her hadde litt for korte shorts syns nå jeg da, derfor spurte vi om ikke vi kunne få ta et bilde av det. Haha. Funnyyy, synes jeg skulle dele det med dere. 

Jeg ble forresten invitert av skolens rektor til en seremoni imorgen kveld, og hvis jeg har forstått det rikig så skal de rope opp elevene med de beste karakterene dette året. Litt moro at jeg er blitt kåret til en av dem da - jeg er jo ikke fra Statene en gang! Dette kan jo bli spennende, jeg skal fortelle dere mer når jeg har vært der, for sånn heelt ærlig så er jeg ikke hundre prosent sikker på hva som kommer til å skje. 

Ha det så fint så lenge, me prekas, eller bloggas! ;) Ps. Sa jeg forresten at jeg sluttet skolen på fredag? Hehehe, hei fire måneders lang sommerferie!

Les mer i arkivet » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012
andrea

andrea

17, Moss

Hei, jeg reiser som utvekslingsstuden året 11/12 og vil derfor befinne meg i Louisiana. Her kan du lese om min nye hverdag. Hvis du skulle ha noen spørsmål kan du sende en mail til andped8@ostfoldfk.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits