It's time to take a risk

Nå er jeg kommet til det stadiet der jeg kjenner at det begynner å nærme seg starten på denne fantastiske opplevelsen jeg og alle dere andre utvekslingsstudenter har foran oss! Det er nå det så vidt begynner å krible i magen, og jeg begynner faktisk å forstå hva som er på vei til å møte meg. En familie på tre litt utenfor New Orleans i Louisiana venter på å få møte en ny utvekslingsstudent som skal dele deres hjem i 10 mnd fra juli av. Det er ganske fint gjort av disse menneskene hvis vi setter det i perspektiv og ser at de faktsik åpner hjemmet sitt for en "hvilken som helst" fremmed. For alt de vet kan jo jeg være blant de mest crazy menneskene som fins, men på en annen side så har de jo faktisk lest søknaden min og plukket meg ut da. Og bare det er jo en ære i seg selv.

Jeg har lenge tenkt at dette er en unik opplevelse, en utrolig erfaring å ta med seg videre i livet. Og det mener jeg enda. Men nå er det bare to måneder til jeg står der, med bena planta på andre sida av jorda og skal klare meg selv. Jeg vet det vil bli noe av det beste jeg noensinne vil komme til å oppleve, men det året som også er i vente vil by på en del utfordringer som man må takle på en annen måte enn hva en har gjort hittil i livet. Nå skal jeg ikke lenger ha min nærmeste familie og venner ved min side i den grad de har vært der for meg frem til nå. Selvfølgelig vil de støtte meg, men nå er det opp til meg å takle de vanskelige situasjonene på egenhånd. 
Det er nå opp til oss som studenter å velge om dette skal bli et herlig eller grusomt år, for som dere vet; "det bli'kke mere moro en du lager selv!" 

Denne muligheten til å reise ut i verden i en alder av 17 år, gjør at du vil komme tilbake til landet du en gang reiste fra med et hav av erfaringer, et nytt språk du kan snakke flytende, en haug av nye venner med forskjellige kulturer og ikke minst masse selvtillit.

I forrige uke skypet jeg med familien, og det gjorde at jeg ble enda mer sikker på valget jeg har tatt. Jeg er så absolutt klar til å reise ut i verden og oppleve den på en helt ny måte. 

Jeg tror jeg har havnet hos verdens fineste mennesker med en stor gjestfrihet, varme og ikke minst trygghet. Jeg er så klar, så klar, så klar!


bildene er fra weheartit.com












6 kommentarer

Madelen i New York

30.mai.2011 kl.08:43

i love you!!!!!

Emilie Mikalsen

09.jun.2011 kl.09:15

Dette året kommer til å gå så bra Andrea! Dette året blir supert og jeg håper du får et fantastisk år med mange nye opplevelser og komemr tilbake med en hel haug av erfaringer og så klart mye å fortelle! Selv om vi kan snakke sammen via skype og facebook, så er det alltid mer å fortelle når man kommer hjem igjen! Tror også du har havnet hos verdens beste familie, som kommer til å ta deg så godt i mot, gi deg både varme, trygghet og kjærlighet. De kommer til å elske deg! Det er jo ikke så rart, du er herlig tvers igjennom og det finnes ikke noe vondt i deg! Love you!

andrea

13.jun.2011 kl.21:05

Åh, Emilie mor, så utrolig nydelig sagt av deg! Du er bare verdens søteste, herligste, og så mye, mye mer!! <3 LOVE YOU TOO, og deg og madelengull <3<3

Hanne

19.jun.2011 kl.14:37

Så gøy at du har skypet med familien din :D

Maria Flor

25.jun.2011 kl.00:18

har også fått familie i Louisiana :D

Kesia Olsen i Florida

10.jul.2011 kl.14:50

åh, fint innlegg!

Skriv en ny kommentar

andrea

andrea

17, Moss

Hei, jeg reiser som utvekslingsstuden året 11/12 og vil derfor befinne meg i Louisiana. Her kan du lese om min nye hverdag. Hvis du skulle ha noen spørsmål kan du sende en mail til andped8@ostfoldfk.no

Kategorier

Arkiv

hits